---
title: Miljøbelastning ved reparasjon av tette anboringsklammer
description: "Hele miljøregnskapet fra 2016: sekvensanalyse, ni indikatorer, CO₂-beregninger og kildegrunnlag for graving mot fjernrens av tette anboringsklammer."
image: https://www.rtek.no/hubfs/AI-Generated%20Media/Images/EcoFriendly%20Water%20Pipe.png
---

[Gå til innhold](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#main-content)

[![Norsk Rørteknikk AS Logo](https://www.rtek.no/hs-fs/hubfs/logo-r%C3%B8rteknikk-farge-full-stor.jpg?width=202&height=63&name=logo-r%C3%B8rteknikk-farge-full-stor.jpg)](https://www.rtek.no/)

- Tjenester
  
  Vis undermeny for {{ link.label }} 
  
    - [Dårlig Vanntrykk](https://www.rtek.no/darlig-vanntrykk)
    - [Vannmengde måling](https://www.rtek.no/vannmengde)
    - [Vannlekkasje](https://www.rtek.no/vannlekkasje)
    - [Rehabilitering](https://www.rtek.no/rehabilitering)
    - [Partikler i vannet](https://www.rtek.no/partikler-i-vannet/)
- [Om oss](https://www.rtek.no/om-oss)
- [Kontakt oss](https://www.rtek.no/kontakt-oss)
- [Fagartikler](https://www.rtek.no/fagartikler)
- [FAQ](https://www.rtek.no/ofte-stilte-sporsmal)

Åpne hovednavigasjon

Lukk hovednavigasjon

- Tjenester
  
  Vis undermeny for {{ link.label }} 
  
    - [Dårlig Vanntrykk](https://www.rtek.no/darlig-vanntrykk)
    - [Vannmengde måling](https://www.rtek.no/vannmengde)
    - [Vannlekkasje](https://www.rtek.no/vannlekkasje)
    - [Rehabilitering](https://www.rtek.no/rehabilitering)
    - [Partikler i vannet](https://www.rtek.no/partikler-i-vannet/)
- [Om oss](https://www.rtek.no/om-oss)
- [Kontakt oss](https://www.rtek.no/kontakt-oss)
- [Fagartikler](https://www.rtek.no/fagartikler)
- [FAQ](https://www.rtek.no/ofte-stilte-sporsmal)

 Oct 2, 2026, 9:31:08 PM

# Miljøbelastning ved reparasjon av tette anboringsklammer

![Picture of Kristian Gullhav](https://app.hubspot.com/settings/avatar/357d37392bcfa375f6e618f5fcf51db8) [Kristian Gullhav](https://www.rtek.no/fagartikler/author/kristian-gullhav)

Del: [facebook-f icon](http://www.facebook.com/share.php?u=https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2) [linkedin-in icon](http://www.linkedin.com/shareArticle?mini=true&url=https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2) [envelope icon](mailto:?body=https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2)

**Dette er den komplette utgaven av miljøregnskapet «Miljøbelastning ved reparasjon av tette anboringsklammer», utarbeidet for Norsk Rørteknikk AS i 2016. Rapporten regner på hva det faktisk koster å grave opp ett tett anboringsklammer — i CO₂, masser, asfalt, areal, tid, støy og kroner — og sammenligner med fjernrens.**

Alle tall, beregninger og kilder er gjengitt som de sto i 2016. Ingenting er omregnet eller prisjustert. Der noe har endret seg siden, står det i en egen merknad.

Innhold

1. [Sammendrag](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#sammendrag)
2. [Innledning](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#innledning) — bakgrunn, problemstilling, mål, systemgrenser
3. [Ansvar](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#ansvar)
4. [Sekvensanalyse av en gravejobb](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#sekvensanalyse)
5. [Miljøregnskap](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#miljoregnskap) — ni indikatorer
6. [Fjernrens](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#fjernrens)
7. [Konklusjon](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#konklusjon)
8. [Kilder](https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2#kilder)

## Sammendrag

Norsk Rørteknikk AS har utviklet en metode for å rense opp et tett anboringsklammer uten å grave. Anboringsklammeret er påkoblingspunktet for vanntilførselen til et hus. Blir klammeret tett, er dagens praksis å grave. Klammeret blir ikke byttet ut selv om det graves opp. Denne typen jobber hadde i 2016 et prisanslag på 80 000–150 000 kr i små boligstrøk. Å grave tar to til tre dager.

Norsk Rørteknikk AS gjør den samme jobben på to til fire timer uten å grave, til omtrent 1/4 av prisen. Selv om metoden er raskere og billigere, var det krevende å få folk til å ta den i bruk. Antagelsen er at det skyldes lite forståelse for hva de gjør, og for hva som faktisk gjøres ved graving.

Graving er en omfattende og miljøbelastende prosess. Fjernrens kan brukes i over åtte av ti tilfeller med tette klammer. Metoden sparer miljøet for store CO₂-utslipp, og boligområder for belastningen det er å ha anleggsvirksomhet i nabolaget.

Hovedtall

| CO₂ ved graving, én jobb | 1 117,1 kg |
| --- | --- |
| — herav drivstoff | 275,1 kg |
| — herav produksjon av masser og asfalt | 842,0 kg |
| CO₂ ved fjernrens fra Asker | 106,1 kg |
| CO₂ ved fjernrens, lokal rørlegger | 2,0 kg |
| Masse som må kjøres bort | 40,8 m³ |
| Areal som må asfalteres | 42,25 m² |
| Andel jobber som kan løses uten graving | over 8 av 10 |

## 1. Innledning

Vanntilførselen til et hus er koblet på hovedvannledningen med et anboringsklammer. Disse klamrene er utsatt for å tette seg og stoppe vanntilførselen inn til huset. Fortetningen sitter helt innerst ved hovedvannledningen.

Norsk Rørteknikk AS har utviklet en helt ny metode for å rense opp tette anboringsklammer. Metoden utfordrer dagens praksis med å grave i veibane. I en VA-bransje som utvikler seg sakte, er dette et stort steg.

Norsk Rørteknikk AS sin løsning tar to til fire timer mot to til tre dager med graving, og foregår kun på tomten til den aktuelle boligen. Over åtte av ti jobber viser seg å være gjennomførbare med fjernrens, og selskapet hadde i 2016 over 300 vellykkede oppdrag. Metoden fører til mindre utslipp i miljøet, behov for mindre arbeidskraft, besparelse av tid, mindre ødeleggelser av eiendom, mindre naboforstyrrelser, utsetter ikke nærmiljø for sikkerhetsrisikoer, og er billigere.

Norsk Rørteknikk AS kobler seg på den innvendige stoppekranen i huset og legger rør ut i gårdsplassen hvor de rigger opp utstyret sitt. De renser opp fortetningen i klammeret ved hjelp av en spesiallaget rensetupp, festet på en lang drivlinje som dyttes gjennom rørene helt ut til klammeret.

### 1.1 Bakgrunn

Å grave opp et anboringsklammer er en omfattende jobb som tar unødvendig med tid og ressurser. Det er gjort en innovasjon slik at man slipper å grave. Likevel slet Norsk Rørteknikk AS i 2016 med at blant annet forsikringsselskaper skulle innse at løsningen er et fullgodt alternativ til dagens praksis med å grave.

Norsk Rørteknikk AS gjennomførte den gang omtrent 6 jobber med fjernrens i måneden, i områdene indre Oslofjord, Drammen, Vestfossen, Svelvik og Hønefoss. Selskapet hadde et nettverk av rørleggere og graveentreprenører som gir denne typen jobber videre til dem, men det er flere aktører de ikke har kommet i kontakt med som fortsatt graver. I tillegg ble det anslått at over halvparten av tilfellene med tette anboringsklammer går gjennom forsikringsselskaper som lyser ut jobbene til sine rørleggere og gravere.

Det er variasjoner i praksis hos forsikringsselskapene på om de dekker tette klammer. If, Tryg, Nemi, DNB og Jernbanepersonalets bank og forsikring var blant dem som dekket det. De bruker graveentreprenører som graver opp klamrene. Når Norsk Rørteknikk AS har vært i kontakt med forsikringsselskapene, er de uforstående til metoden — selv om det Norsk Rørteknikk AS gjør er akkurat det samme, bare uten å grave opp.

Omfanget av problemet

Tett vanntilførsel er et vanlig problem i Norge, og antagelig økende. Hvis Norsk Rørteknikk AS har 6 jobber i måneden i indre Oslofjord og omegn, og det i tillegg finnes aktører som graver og forsikringsselskaper som tar hånd om over halvparten av jobbene, kan man anslå at det oppstår **minst 17–18 tette klammer i måneden** bare i denne regionen. Har problemet samme størrelse i resten av landet, blir antallet tette klammere i måneden ganske stort. I resten av landet blir alle klammere gravd opp.

### 1.2 Problemstilling

Hvor miljøbelastende er det å grave opp et anboringsklammer i forhold til å bruke fjernrens?

### 1.3 Mål

- **Resultatmål:** Rapport og salgsbrosjyre.
- **Effektmål:** Lettere å få gjennomslag for bruk av Norsk Rørteknikk AS sin fjernfresmetode som et fullverdig alternativ til graving.
- **Delmål:** Sekvensanalyse og miljøregnskap.

### 1.4 Systemgrenser

I oppgaven er det sett på prosessen ved graving, spesifikt små gravejobber med hensikt å avdekke et anboringsklammer. Det er sett på jobber for privatpersoner i boligstrøk. For jobber i mindre bebodde strøk, for firmaer eller ved større veier kan det være andre vurderingskriterier enn det som er brukt her.

Det er ikke tatt med miljøfaktorer for elementer som produksjon av gravemaskin, fordi den brukes i flere oppdrag.

I miljøregnskapet er det lagt vekt på hva som er belastende for miljøet, og faktorer som påvirker menneskene rundt anleggsområdet.

## 2. Ansvar

Hus med vann er tilkoblet det kommunale ledningssystemet med stikkledninger. Som huseier er man ansvarlig for vanntilførselen til huset helt ut til den kommunale hovedvannledningen. Det vil si at selv om skaden er utenfor eiendommen, er det fortsatt huseier som må betale for reparasjoner på stikkledningene.

Aldersfradrag

Hvis forsikringsselskapet dekker skadene, blir det likevel trukket fra 5 % i aldersfradrag hvert år etter at ledningene har blitt 20 år gamle. Dette kan variere mellom forsikringsselskaper.

Påkoblingspunktet til hovedvannledningen er også huseier sitt ansvar. Anboringsklamrene er utsatt for å gro igjen. Hvis det skjer, vil vannmengden gradvis reduseres fra ±150 l/min til en huseier reagerer på rundt 20 l/min.

| Rørmateriale på stikkledningen | Klammeret tetter seg etter |
| --- | --- |
| Plastrør | 12–25 år |
| Kobberrør | 50–70 år |

Ledningsnettet ligger stort sett i veitraseer for at det skal forsyne flest mulig hus. Det betyr at et tett klammer som sitter helt inne ved hovedledningen vil kreve graving i vei og lapping av asfalt. Det er store variasjoner i kostnader avhengig av om man må grave i privat-, kommunal- eller fylkesvei.

## 3. Sekvensanalyse av en gravejobb

Denne sekvensanalysen tar for seg dagens løsning, som er avhengig av å grave opp det tette anboringsklammeret.

1. Huseier merker dårlig vanntrykk eller mengde. Dette problemet får gå en periode mens man venter på at det skal gå over av seg selv.
2. Når problemet blir tilstrekkelig ille, blir rørlegger og eventuelt forsikringsselskap kontaktet.
3. Rørlegger og huseier avtaler dag for forundersøkelse. **Huseier må ha fri fra jobb.**
4. Forundersøkelsen blir gjennomført og årsaken til problemet avdekket. Er dette et tett klammer, må det graves for å løse problemet.
5. Rørleggerne skriver en rapport fra forundersøkelsen som blir sendt til forsikringsselskapet, som tar en avgjørelse på om tilfellet er dekket.
6. Jobben går til en graveentreprenør. En slik gravejobb har et prisanslag på 80–150 000 kr i små til middels boligstrøk.
7. Hovedvannledningene ligger mellom husene under veien. For å grave må de søkes til kommunen.
8. Gravejobben blir planlagt og avtalt med huseier. Eier av strømnett blir tilkalt for å markere hvor strøm-, tele- og fiberkabler ligger.
9. Graveentreprenøren får fraktet nødvendig utstyr til anleggsplassen og sperrer av område. Gravemaskinen ankommer på lastebil.
10. Når det graves blir massene sortert etter hvor og hvordan de skal behandles og fraktes bort i minst tre forskjellige lastebiler.
11. Når de er ferdige med å grave blir klammeret stengt, stikkledningen inn til huset koblet fra, renseutstyr koblet på, klammeret blir åpnet og fortetningen renses opp.
12. Ny masse blir fraktet med lastebiler fra pukkverk og massedeponi for å tette hullet.
13. Det blir kontaktet en asfalterer som kommer med eget utstyr for å lappe asfalten.
14. Opprydding av anleggsområde.
15. Jobben rapporteres som fullført.

**Massen kan spre problemet.** Massen i fortetningen kan bli skylt ut i hovedvannledningen når klammeret åpnes i grøfta, og har mulighet til å starte fortetninger i andre klammere. Klammeret tar ikke skade av å bli frest opp, og det er vanlig å bruke samme klammer videre. Klammeret blir kun byttet ut hvis det er andre skader eller lekkasjer.

**Anleggstiden på selve gravingen er to til tre dager, men hele prosessen fra huseier ringer til vannmengden er opprettet igjen kan ta to uker.**

## 4. Miljøregnskap

Et miljøregnskap gir en oversiktlig presentasjon av forskjellige miljøkonsekvenser ved en jobb. Konsekvensene av en jobb med hensyn på miljøet er ikke bare CO₂-utslipp det er lett å sette tall på, men også effekter som påvirker samfunnet i et sosialt perspektiv — hvordan mennesker blir påvirket på ulike måter direkte og indirekte (Hanserud, 2010).

For å vurdere dagens løsning med graving, blir det sett på ni forskjellige indikatorer, sortert under miljø, samfunn og økonomi.

| Miljø | Samfunn | Økonomi |
| --- | --- | --- |
| 1. Drivstofforbruk | 5. Anleggstid | 9. Kostnader |
| 2. Massebehov | 6. Trafikkulemper |  |
| 3. Beslaglagt areal | 7. Helse og sikkerhet |  |
| 4. Støy | 8. Ansvar |  |

Samlet oversikt over indikatorene med mengder:

| Indikator | Hensikt | Mengde |
| --- | --- | --- |
| 1. Drivstofforbruk | Bilturer | 109 km × 0,7 l/mil |
| Lastebilturer | 159 km × 3,5 l/mil |  |
| Gravemaskin | 8 timer × 5 l/time |  |
| 2. Massebehov | Oppgravd hull | 27,2 m³ |
| Masse som skal kjøres vekk | 40,8 m³ |  |
| Asfalt | 42,25 m² |  |
| 3. Beslaglagt areal | Grøftekant | 30,25 m² |
| Avsperret område | 100–150 m² |  |
| 5. Anleggstid | Total tid fra start til slutt | ca. 2 uker |
| Gravejobb | 2–3 dager |  |
| Asfaltering | 2–4 timer |  |
| 9. Kostnader | Prisanslag | 80–150 000 kr |

### 4.1 Drivstofforbruk

En gravejobb er avhengig av forskjellige kjøretøy som kjører til og fra anleggsplassen flere ganger.

Diesel er et mer lønnsomt drivstoff ved bruk av tunge kjøretøy enn bensin. Tunge kjøretøy er stor bil, lastebil og gravemaskin (Pedersen, 2015), den typen kjøretøy som blir brukt for gravejobber. Derfor blir det sett på diesel som drivstoff i dette miljøregnskapet.

For en lett jobb som å grave opp et anboringsklammer blir det normalt brukt en 8-tonns gravemaskin. Drivstofforbruket til en slik gravemaskin ligger på 5–7 l/time (Gultvedt, 2016). Å grave opp et klammer er en enkel jobb, og forbruket ligger i nedre sjikt av anslaget. En lastebil bruker i snitt 3–4 l/mil, og en stor bil bruker ca. 0,7 l/mil (Mercedes-Benz, 2016).

«Forutsetningen for å kunne beregne CO₂-utslippet er å vite tidsforbruk og drivstofforbruk per enhet. Det er beregnet at forbruk av én liter diesel vil gi et utslipp på 2,66 kg CO₂»

Hanserud, 2010, s. 30

Ved innhenting av informasjon er det kontaktet rørlegger-, grave- og asfalteringsfirmaer. Firmaene jobber forskjellig og gir derfor litt forskjellige svar. Tallene som er brukt i eksempelet om Grønli allé er beste anslag etter at svarene er sammenlignet.

#### 4.1.1 Tett klammer i Grønli allé 8

For å illustrere CO₂-forbruket ved graving er det satt opp et eksempel. Grønli allé 8 har et tett klammer. Jobben er utført av nærmeste rørlegger, gravefirma, pukkverk, deponi og asfalteringsfirma. Det er forutsatt at jobben er rett fram: ingen trær, steiner, gjerder, kabler eller lignende som gjør graving mer komplisert. Ingen biler står og går unødvendig på tomgang. Jobben tar to dager å fullføre.

En tur er definert som tur/retur Grønli allé 8. Kjøreavstander fra anleggsplassen: rørlegger 2,0 km, graving og transport 5,1 km, massedeponi 4,5 km, pukkverk 4,8 km, Fredrikstad asfalt AS 22,7 km.

**Bilturer** — et rørleggerfirma kjører til Grønli allé for en forundersøkelse og når gravingen er fullført for å rense opp klammeret. De som har fått gravejobben drar ut til plassen for å sjekke hvordan forholdene er for å grave. I Fredrikstad er det Geomatikk som eier kabelnettet; for en gravejobb sender de ut kabelpåvisere fra sine private hjem, det er derfor ikke satt noen kjøreavstand for denne delen. Asfaltentreprenørene som tar jobben må også på en forkontroll.

| Bilturer | Avstand | Turer | Hensikt | Lengde | Forbruk 0,7 l/mil | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Rørleggerfirma | 4 km | 2 | Forkontroll, utføring av jobb | 8 km | 0,6 l | 1,5 kg |
| Gravefirma | 10,2 km | 1 | Forkontroll | 10 km | 0,7 l | 1,9 kg |
| Kabelpåviser | — | 1 | Markere kabler | — | — | — |
| Asfalteringsfirma | 45,4 km | 2 | Forkontroll, utføring av jobb | 91 km | 6,4 l | 16,9 kg |
| Totalt |  | 6 |  | 109 km | 7,6 l | 20,3 kg |

**Lastebilturer** — asfaltentreprenørene har med seg en bil med personell og utstyr når de utfører jobben. De trenger to lastebiler, en til annet utstyr og en til den nye asfalten. Det er gravefirma som er ansvarlig for å levere og hente jordmassene. De kjører de gamle massene til et deponi, der henter de også massen de fyller hullet med. Ny singel og annen type pukk blir hentet på et pukkverk.

| Lastebilturer | Avstand | Turer | Hensikt | Lengde | Forbruk 3,5 l/mil | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Gravefirma | 10,2 km | 4 | Sperreutstyr, personell og gravemaskin | 41 km | 14,3 l | 38,0 kg |
|  | 4,5 km | 4 | Kjøre vekk asfalt, levere gammel masse, hente ny masse | 18 km | 6,3 l | 16,8 kg |
|  | 9,6 km | 1 | Hente ny pukk | 9,6 km | 3,4 l | 8,9 kg |
| Asfalteringsfirma | 45,5 km | 2 | Ny asfalt, utstyr, personell | 91 km | 31,9 l | 84,7 kg |
| Totalt |  | 11 |  | 159 km | 55,8 l | 148,4 kg |

**Gravemaskin** — for å grave opp et klammer brukes gravemaskinen til sammen 8 timer over de to dagene.

| Gravemaskin | Tid | Hensikt | Forbruk 5 l/time | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- |
| Gravefirma | 8 timer | Grave og fylle | 40 l | 106,4 kg |
| Totalt |  |  | 40 l | 106,4 kg |

**Samlet drivstofforbruk.** Forutsatt at det er nærmeste rørlegger som får jobben og at alt ligger til rette for en enkel jobb, er det minste utslippet av CO₂ fra drivstoff 275,1 kg.

| Totalt | Avstand | Turer | Forbruk | Drivstoff | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Bil | 109 km | 6 | 0,7 l/mil | 7,6 l | 20,3 kg |
| Lastebil | 159 km | 11 | 3,5 l/mil | 55,8 l | 148,4 kg |
| Gravemaskin | 8 t |  | 5 l/t | 40 l | 106,4 kg |
| Totalt |  | 17 |  | 103,4 l | 275,1 kg |

Til sammenligning tilsvarer det 215 mil med en gjennomsnittlig personbil, eller kjøreavstanden Oslo–Trondheim tur-retur over to ganger.

Det er ikke regnet med ekstra CO₂-utslipp fra biler som må stå å vente eller kjøre rundt på grunn av avsperringer.

### 4.2 Massebehov

Toppen av hovedvannledningen har et overdekke på minst 1,8 m. For å avdekke et klammer må det graves 2 m ned, men dette kan variere helt ned til 3 m. Når det graves dypere enn 2 m må grøftekantene avstives, eller graves i 45° vinkel (Arbeidstilsynet, Forskrift om graving og avstiving av grøfter, 1986). For en relativt rask og liten jobb som å grave opp et klammer blir det sjeldent brukt avstivninger, og massen som graves opp er beregnet ut fra kravet om 45° vinkel på grøftekantene.

6,5 m 5,5 m 1,5 m 2 m 2,75 m 45°

Tverrsnitt av grøfta. De mørke feltene øverst er asfalt som må skjæres vekk, minimum 50 cm utenfor grøftekanten på hver side.

I bunn av hullet graves det 1,5 m rundt klammeret, og et hull på 2 m får et volum på **27,2 m³**. Når denne massen graves opp utvider den seg grovt sett med 50 %, og det er **40,8 m³ med jord som må kjøres vekk**. Av dette volumet skal mest mulig av den samme massen tilbake for å unngå senskader og ujevn tele. For å lagre massene på anleggsområde på kommunal eiendom må det søkes (Samferdselsdepartementet, 2013). Hvis ikke må det kjøres til et deponi der det kan lagres til jobben skal avsluttes.

Når de er ferdige trengs det ny singel rundt rørene. Røret pakkes med 20 cm singel rundt til alle kanter langs hele den oppgravde biten. Det blir 1,5 m³ med singel.

For å fylle hullet skal så mye som mulig av den gamle jordmassen bli kjørt tilbake. Under asfalten skal det legges i lag:

| Lag, ovenfra og ned | Tykkelse |
| --- | --- |
| Subus (fin pukk) | 1–5 cm |
| 0–45 melmasse | 10 cm |
| Maskinkult | 50 cm |
| Singel rundt røret | 20 cm |

Antallet lastebiler som leverer dette varierer fra to til fire. Asfalten må skjæres vekk minimum 50 cm utenfor grøftekanten. En jobb på 2 meter dybde vil gi et område på **42,25 m²** som må asfalteres.

Å produsere singel har et utslipp på 4,4 kg CO₂ per tonn og asfalt 18 kg CO₂ per tonn (White, St. Pierre, & Belletire, 2013). De forskjellige pukktypene som skal under asfalten har vi ikke funnet CO₂-ekvivalenter på, men man kan anta at siden de er finere vil verdiene øke noe. Dette er det ikke tatt hensyn til i utregningene.

Vekten på singel er hentet fra Hamar pukk og grus. For å få et anslag er det brukt samme vekt på de forskjellige pukktypene under asfalten som på singelen.

| Fyllmasser | Vekt | Volum | Mengde | Utslipp per tonn | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Singel | 1,45 tonn/m³ | 1,5 m³ | 2,2 tonn | 4,4 kg | 9,6 kg |
| Div. pukk | 1,45 tonn/m³ | 11,3 m³ | 16,3 tonn | 4,4 kg | 71,9 kg |
| Asfalt | 1 tonn/m² | 42,3 m² | 42,3 tonn | 18 kg | 760,5 kg |
| Totalt |  |  |  |  | 842,0 kg |

Krav til hvordan vannledninger skal dekkes, hvordan underlaget under asfalten skal legges, i tillegg til asfalten, gjør at det ved graving blir et behov for nye masser. Produksjonen av disse slipper ut store mengder CO₂. Til sammenligning anslår FN at en nordmann slipper ut 9,7 tonn CO₂ i året (FN, 2007).

**Asfalten alene står for 760,5 kg CO₂ — over to tredjedeler av hele gravejobbens klimafotavtrykk.**

### 4.3 Beslaglagt areal

Et hull som graves 2 m ned og er 1,5 m bredt i bunn får et areal på 30,25 m². I tillegg skal asfalten skjæres vekk 50 cm utenfor kanten (Samferdselsdepartementet, 2013). Totalt blir dette et arbeidsområde på 42,25 m².

Utover dette må det være plass til å bevege seg, plass til utstyr, gravemaskin og lastebiler for å hente og bringe fyllmasser like i nærheten av hullet. Alt dette må sperres av som anleggsområde. Område som sperres av kommer på **100–150 m²**. Siden vannledningen ligger under veien mellom husene vil avsperringen gå i veien og påvirke trafikanter.

I noen tettbebygde strøk er man avhengig av tilgang til naboens eiendom for å gjennomføre jobben, dette må avklares først.

Det er ikke lov å grave nærmere enn 5 m rundt stammen til et tre, eller under dryppsonen; all gravejobb må ta hensyn til dette (Samferdselsdepartementet, 2013). Kabler i bakken kan gjøre at man må grave fra en annen vinkel, og anleggsområde blir større.

Siden gravingen foregår i veien utenfor privat eiendom må det søkes om tillatelse fra kommunen før det graves.

### 4.4 Støy

«Støy er all uønsket lyd. Det betyr at all lyd som skader, plager, irriterer eller forstyrrer et menneske, er støy»

Uhlen, 1996, s. 213

Støy trenger nødvendigvis ikke bare virke inn på hørselen. Støy kan også bidra til økt stress, selv om lydnivået er relativt lavt. Støy er irriterende og reduserer derfor konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Dette øker også risikoen for ulykker. Det kan være vanskeligere å høre og forstå signaler riktig på arbeidsplasser med mye støy (Arbeidstilsynet, 2016).

Ved en gravejobb vil en gravemaskin jobbe i til sammen 8 timer, og det vil komme minst 11 lastebiler i løpet av to til tre dager, som vil bidra til et økt støynivå i boligområde.

### 4.5 Anleggstid

Å grave opp et anboringsklammer tar normalt to til tre dager fra jobben er påbegynt til den er fullført med alt etterarbeid. Hele denne tiden er det ledningseier som er ansvarlig for at anleggsområdet og tilstøtende areal (Samferdselsdepartementet, 2013).

### 4.6 Trafikkulemper

Når anleggsområde sperrer av veibanen blir trafikken påvirket. I små boligstrøk kan det være så enkelt at bilistene selv avgjør hvem som skal kjøre først om to biler møtes. I litt mer trafikkerte områder kan det være nødvendig med lysregulering eller omkjøringer. Biler må kjøre lenger eller står på tomgang mens de venter på at de skal få lov til å kjøre. Dette skaper uventede forsinkelser i trafikken og kan skape irritasjon, og risikoen for ulykker forsterkes.

### 4.7 Helse og sikkerhet

Veitrafikk fører til dårlig luftkvalitet, spesielt i tettsteder og byer. Miljødirektoratet meldte at innen 2020 vil veitrafikk være den største kilden til klimagassutslipp (Tremoen, 2008).

En gravejobb tar med seg anleggstrafikk inn i områder som normalt ikke har det, og avsperringer fører til omveier og mer tomgangskjøring. I tillegg kommer faktorer som NO₂ og svevestøv som selv i små mengder kan forverre luftveisplager. For NO₂-utslipp er dieselmotorer de store synderne (Tremoen, 2008). NO₂ blir også sluppet løs fra dekk som slites mot asfalten og blir virvlet opp sammen med annet støv og forurenser luften for forbipasserende og nærboende boligstrøk (Hanserud, 2010).

Anleggsvirksomhet er ikke årsaken til sykdommer, men støy, støv og økt stress kan være med på å forsterke allerede eksisterende helseplager (Hanserud, 2010).

Når man graver er det viktig å huske på sikkerhet for arbeiderne, men og for områdene rundt. På anleggsområde blir det gravd et stort hull som står åpent, dette må sikres slik at barn og andre forbipasserende ikke kan falle ned og skade seg. Område der gravemaskin og lastebiler opererer må avgrenses av samme årsak.

Avsperringen av område må ta hensyn til at trafikk fra biler, sykler og gående skal komme seg trygt forbi. Alt som fører med seg irritasjonsmomenter er med på å øke risikoen for at det skal skje en ulykke.

### 4.8 Ansvar

Under graving er det ledningseier, altså huseier, som er ansvarlig for anleggsområde og tilstøtende areal. Dette inkluderer blant annet måking, feiing og andre drifts- og vedlikeholdstiltak som blir hindret av arbeidet (Samferdselsdepartementet, 2013).

«Ingen må ha, gjøre, eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom.»

Naboloven § 2

I avsnitt to presiseres det at når det bestemmes hva som er urimelig eller unødvendig skal det som er teknisk og økonomisk mulig tas hensyn til (Vale, 2000) (Jakobsen, 2010).

Norsk Rørteknikk AS har kommet med en metode som gjør det teknisk mulig å ikke grave. Metoden er også et bedre økonomisk alternativ. Det vil si at i tilfeller der gravingen gjør store inngrep i en naboeiendom kan det oppstå et erstatningskrav dersom muligheten for bruk av fjernrens ikke er utredet.

### 4.9 Kostnader

Kostnadene ved å grave opp et anboringsklammer varierer veldig fra jobb til jobb. Om man må grave i privat, kommunal eller fylkesvei bestemmer startprisen. Om det er fortau eller sykkelsti det må tas hensyn til, trær, hekker, gjerder, murer, stein over og under bakken, eller strøm-, tele- eller fiberkabler er faktorer som er med på å gjøre gravingen mer komplisert og kostbar. Gjerder, murer og busker som blir påvirket må settes i stand før jobben er regnet som fullført.

I et lite boligstrøk ligger en slik jobb mellom **80 og 150 000 kr**.

Norsk Rørteknikk AS tar normalt **27 500 kr inkl. mva.** per jobb avhengig av dimensjoner, lengde og hvordan beliggenheten til huset er.

**Merknad 2026:** Prisene over er fra 2016 og er ikke justert. Dagens priser for forkontroll og fjernrens finner du på [produktsiden vår om dårlig vanntrykk](https://www.rtek.no/darlig-vanntrykk).

### 4.10 Kildekritikk

Det finnes lite fakta om akkurat denne type jobber. Mange av tallene er derfor samlet inn ved at vi har tatt kontakt med flere rørleggerselskap. Tallene vi bruker i rapporten er gjennomsnittet av anslag fra minst fire entreprenører. Stort sett ga alle de spurte noenlunde de samme svarene. Tallene vi opererer med kan derfor avvike fra det andre har erfaring med. Vi har også vært i kontakt med kommuner, forsikringsselskaper, asfalterings- og gravemaskinentreprenører.

Alle telefonsamtaler ble startet med en introduksjon der det kom tydelig fram at dette er et skoleprosjekt og at vi var ute etter bakgrunnsinformasjon. Alle svar er blitt vurdert ut fra muligheten for ukorrekte opplysninger for å sette eget selskap i godt lys.

Forbruket til lastebiler er estimert ut fra erfaringer til sjåfører vi har vært i kontakt med og svar på forumer for lastebilsjåfører.

Samarbeidspartnere til Norsk Rørteknikk AS har erfaring med at det jukses en del med kravet om 45° vinkel på grøftekanter. Anslagene på hvor mange lastebiler som frakter massene fram og tilbake kan derfor være *underdimensjonert*.

## 5. Fjernrens

Norsk Rørteknikk AS sin nye metode vil eliminere behovet for graving i så mye som åtte av ti jobber. Dette vil si at huseier får vannet raskere tilbake til en lavere pris, og det vil bli færre lapper i asfalten.

Ved tradisjonell graving stoppes vannet inn til huset og renseutstyr blir koblet på. Det vil si at all masse som renses opp har mulighet til å havne i hovedvannledningen. Norsk Rørteknikk AS jobber med vanntrykk mot seg, og det meste av massen som renses løs blir med strømmen inn mot huset der den blir skylt ut før de avslutter jobben. Dette minsker risikoen for urenheter i hovedvannledningen som kan føre til at flere klammer tetter seg.

Norsk Rørteknikk AS gjennomfører en forundersøkelse der de sjekker vanntrykk, lytter etter lekkasjer og konstaterer hva problemet er. Er det et tett klammer sjekker de også at ikke eventuelle hindringer gjør det umulig å få utstyret fram. Hindringer kan være seteventiler med vegger som hindrer boret å komme gjennom, avstengingsmekanismer som er halvveis lukket, eller 90° vinkler ved hovedkrana i huset.

Jobben blir utført på huseiers tomt. Utstyret blir satt opp i gårdsplassen og rør blir lagt inn gjennom ytterdøra og koblet på hovedkrana. En rensetupp festet til en lang drivlinje blir skjøvet fram til det tette klammeret. **Jobben tar to til fire timer å gjennomføre.**

Norsk Rørteknikk AS gjør det samme som gjøres i dag, bare uten å grave. Et klammer blir ikke byttet ut selv om det blir gravd opp, det tar heller ikke skade av at blokkeringen blir frest ut.

Fordi Norsk Rørteknikk AS sitt utstyr er tett og kobles direkte på hovedkrana i huset har de muligheten til å dampkoke alt utstyr før det sendes inn i rørsystemet. Det jobbes med metoder for å få dette helt sterilt.

Siden Norsk Rørteknikk AS ikke graver er det ingen risiko for å grave over tele-, strøm- eller fiberkabler.

### 5.1 Tett klammer i Grønli allé 8 — regnestykket for fjernrens

Norsk Rørteknikk AS holder til i Sandvika, 105 km unna Grønli allé. Norsk Rørteknikk AS må ha en forundersøkelse for å se hva som er problemet og om det er mulig å gjennomføre jobben med fjernrens. Når de skal gjøre jobben har de alt utstyret med i en tilhenger. Norsk Rørteknikk AS anslår at bilen bruker 1,2 l/mil med tilhenger.

| Norsk Rørteknikk AS | Avstand | Turer | Forbruk | Drivstoff | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Forkontroll | 210 km | 1 | 0,7 l/mil | 14,7 l | 39,1 kg |
| Utføre jobb m/tilhenger | 210 km | 1 | 1,2 l/mil | 25,2 l | 67,0 kg |
| Totalt |  | 2 |  | 39,9 l | 106,1 kg |

Selv om Norsk Rørteknikk AS er over 50 ganger så langt unna som den lokale rørleggeren i Fredrikstad, er CO₂-utslippet fra drivstoff kun **39 % av hva det ville blitt ved graving**.

I realiteten ville Norsk Rørteknikk AS ha lært opp en lokal rørlegger til å ta forkontrollen for dem, slik at de slipper å kjøre to turer. Det er slik de gjennomfører jobber i Drøbak. En lokal rørlegger gjør forundersøkelsen, og de har to-tre jobber når de kjører dit.

| Lokal rørlegger | Avstand | Turer | Forbruk | Drivstoff | CO₂ |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Forkontroll | 4 km | 1 | 0,7 l/mil | 0,28 l | 0,7 kg |
| Utføre jobb m/tilhenger | 4 km | 1 | 1,2 l/mil | 0,48 l | 1,3 kg |
| Totalt |  | 2 |  | 0,76 l | 2,0 kg |

Hvis det lokale rørleggerfirmaet skulle gjort jobben med Norsk Rørteknikk AS sitt utstyr, hadde utslippet fra jobben vært helt nede i 2 kg CO₂. Dette er en **reduksjon på over 99 %** i forhold til graving kun på drivstofforbruket.

## 6. Konklusjon

Totalt CO₂-utslipp per jobb

Graving — 1 117,1 kg

Fjernrens fra Sandvika — 106,1 kg

Fjernrens, lokal rørlegger — 2,0 kg

Norsk Rørteknikk AS sin metode er mer effektiv på alle områder. Spesielt stor er gevinsten hvis man ser på CO₂-utslippet. Får Grønli allé 8 et tett klammer vil en gravejobb slippe ut 1 117,1 kg CO₂ i drivstoff og produksjon av masse. Skulle Norsk Rørteknikk AS tatt jobben fra Sandvika kommer utslippet ned i 106,1 kg CO₂.

Hvis man anslår 17 tette klammere i måneden, kun i indre Oslofjord og omegn, ville utslippet blitt **19 tonn CO₂** bare på en så liten gravejobb som et tett klammer. Til sammenligning anslår FN at en nordmann slipper ut 9,53 tonn CO₂ i året.

Når Norsk Rørteknikk AS gjennomfører en jobb utføres alt arbeid på huseiers tomt, uten at det blir gjort skade som må rettes opp i ettertid. Uten graving er det ikke behov for anleggstrafikk som frakter utstyr og jordmasser fram og tilbake til boligområdet. Siden jobben gjennomføres uten graving er det ikke behov for sperringer i veibanen, lapping av asfalt eller fare for avkuttede kabler.

Ved graving kan det ta omtrent to uker fra huseier ringer til jobben er avsluttet, mye fordi man er avhengig av å få godkjent en gravesøknad hos kommunen. Norsk Rørteknikk AS utfører jobben på to–fire dager avhengig av hvor fleksibel huseier er og hvor full timeplanen deres er. Om det er mulig å fjernrense blir avgjort ved en forundersøkelse. En gravejobb tar to til tre dager å gjennomføre, mens Norsk Rørteknikk AS bruker to til fire timer.

Graving i et lite boligstrøk koster mellom 80 og 150 000 kr. Ved bruk av fjernrens kommer tilsvarende jobb på 27 500 kr inkl. mva., uavhengig av hvor stor veien over vannledningen er.

Naboloven presiserer at hva som er unødvendige skade på naboeiendom bestemmes ut fra hva som er teknisk og økonomisk mulig. Norsk Rørteknikk AS sin metode utnytter teknologi som eliminerer risiko for skade på naboeiendom samtidig som det er svært økonomisk fordelaktig.

**Å grave er sløsing med tid, ressurser og penger, og er belastende for miljøet. Norsk Rørteknikk AS sin fjernrensmetode er overlegen på alle punktene, og å la hver å bruke fjernrens der det er mulig kan regnes som ansvarsløst ovenfor miljøet.**

## Graving mot fjernrens, side ved side

|  | Graving | Fjernrens |
| --- | --- | --- |
| CO₂ per jobb | 1 117,1 kg | 106,1 kg |
| Tid, selve jobben | 2–3 dager | 2–4 timer |
| Tid, hele prosessen | ca. 2 uker | Forkontroll + 2–4 dager |
| Masse som kjøres bort | 40,8 m³ | Ingen |
| Asfalt som må legges | 42,25 m² | Ingen |
| Beslaglagt areal | 100–150 m² i vei | Huseiers gårdsplass |
| Kjøretøybevegelser | 17 turer | 2 turer |
| Gravesøknad til kommunen | Ja | Nei |
| Risiko for kabelbrudd | Ja | Nei |
| Pris (2016) | 80 000–150 000 kr | 27 500 kr inkl. mva. |

## Om rapporten

Rapporten ble laget som et sideprosjekt til bacheloroppgaven til **Katrine Gullhav** og **Helene Ekroth Svarød** i samarbeid med Norsk Rørteknikk AS, med Wenke Fossen som veileder. Hensikten var å gjøre det klart hva et anboringsklammer er, hva graving innebærer og hva Norsk Rørteknikk AS gjør. Rapporten var beregnet for forsikringsselskaper, rørleggere, gravere og privatpersoner som ønsker å forstå fordelene med fjernrens framfor graving.

Takk til Ole Petter Skallebakke fra Fredrikstad kommune, Harald Bergsagel fra Stavanger kommune, Jonas Svang, Frank Svarød, Steinar Karlson ved Asker og Bærum Traktortjenester, Hansen brødrene AS, Hjelmerud maskin og transport AS, Maskinentreprenør Svend Fjellstad AS, Maskin og anlegg AS, Asfalt & Maskin AS, Nordasfalt AS, Fredrikstad asfalt AS, Geomatikk, If, Jernbanepersonalets bank og forsikring og DNB, for innhenting av bakgrunnsinformasjon og hjelp til å forstå prosessen rundt en gravejobb.

Hva som har skjedd siden 2016

Metoden ble utviklet av rørlegger Vidar Gullhav i Norsk Rørteknikk fra 2011. Da rapporten ble skrevet i 2016 hadde selskapet over 300 vellykkede fjernrensoppdrag bak seg. Bransjeforeningen RIN (Rørinspeksjon Norge) omtalte metoden i 2019 under tittelen «Renser vannrør og anboringer uten oppgraving». Siden den gang har flere aktører tatt metoden i bruk.

Norsk Rørteknikk holder i dag til på Fekjan i Asker, ikke i Sandvika som rapporten oppgir. Verktøyene lages fortsatt i eget verksted.

*Denne nettutgaven er omarbeidet fra PDF til artikkelform. Tall, beregninger, kildegrunnlag og konklusjoner er uendret fra 2016. Prisnivået er ikke justert. Sammendrag og kapittelinndeling følger originalen.*

Har du dårlig vanntrykk?

Vannmengden går typisk fra 7–15 til 100–280 liter i minuttet etter en fjernrens. Jobben tar 2–4 timer, og alt arbeidet foregår på din egen tomt. Forkontrollen avgjør om metoden passer for din bolig — og du får svaret skriftlig før du bestemmer deg.

[Bestill forkontroll](https://www.rtek.no/kontakt-oss)  [Ring 67 22 21 20](tel:+4767222120)

Les mer: [Dårlig vanntrykk – fjernrens uten graving](https://www.rtek.no/darlig-vanntrykk) · [Tett anboringsklammer?](https://www.rtek.no/fagartikler/tett-anboringsklammer) · [Hvorfor har jeg dårlig vanntrykk?](https://www.rtek.no/fagartikler/hvorfor-har-jeg-darlig-vanntrykk)

## Kilder

- Arbeidstilsynet (1986). *Forskrift om graving og avstiving av grøfter.* Trondheim: Direktoratet for arbeidstilsynet.
- Arbeidstilsynet (2016). *Støy og helse.* Hentet 21.02.16.
- Eiendomsgrensen (2016). \[Bilde\]. Hentet 23.02.16 fra viva-iks.no.
- FN (2007). *Environmental Indicators – Greenhouse Gas Emissions.* Hentet fra unstats.un.org 09.03.16.
- Gullhav, V. (2016). Personlig meddelelse. Norsk Rørteknikk AS.
- Gultvedt, V. (2016). Personlig meddelelse. Nasta.
- Hamar pukk og grus (2008). *Produkter.* Hentet 01.03.16.
- Hanserud, O. S. (2010). *NoDig versus åpen grøft – kap. 7.* Porsgrunn: Asplan Viak.
- Jakobsen, G. (2010). *NoDig versus åpen grøft – kap. 6.* Porsgrunn: Asplan Viak.
- Mercedes-Benz (2016). *Motorer – med masse dynamikk.* Hentet 23.01.16.
- Pedersen, R. (2015, 29.01). *Beregn bilens CO2-utslipp.* Smarte Penger. Hentet 19.02.16.
- Pedersen, R. (2015, 30.09). *Diesel- eller bensinbil.* Smarte Penger. Hentet 16.02.16.
- Samferdselsdepartementet (2013). *Veiledning: Ledninger i riksveg, C Tekniske bestemmelser.* Oslo.
- Tremoen, S. (2008). *Miljø- og helsekonsekvenser av utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy.* Publikasjon 2438, kap. 3. Miljødirektoratet. Hentet 16.02.16.
- Uhlen, O. (1996). *Rørleggerboka.* Oslo og Brumunddal: Universitetsforlaget.
- Vale, H. (2000, 01.03). *Naboloven – en del hovedpunkter.* Jusstorget. Hentet 23.02.16.
- White, P., St. Pierre, L. & Belletire, S. (2013). *Okala Practitioner.* Phoenix.

[stikkledning](https://www.rtek.no/fagartikler/tag/stikkledning), [vanntrykk](https://www.rtek.no/fagartikler/tag/vanntrykk), [anboring](https://www.rtek.no/fagartikler/tag/anboring)

#### Ta kontakt

Adresse:

[Fekjan 80](https://goo.gl/maps/Y39Tb1qur1XWD2EL8)  
1394 NESBRU

Telefon: +47 67 22 21 20  
E-post: [post@rtek.no](mailto:post@rtek.no)

#### Om oss

Norsk Rørteknikk AS ble grunnlagt i 2010. Selskapet er i dag ledende aktør innen sin nisje og er alltid på jakt etter nye løsninger. Vårt fagområde er tjenester relatert til vanntrykk, vannmengde og lokalisering av vannrør.

#### Sosiale medier

  [Facebook](https://www.facebook.com/norskrorteknikk)

  [Instagram](https://www.instagram.com/norsk_rorteknikk/)

[YouTube](https://www.youtube.com/channel/UCb1hZ03vUnToBy_Vjk28zzQ)

© Copyright [Norsk Rørteknikk AS](https://www.rtek.no/)

```json
{
  "@context" : "https://schema.org",
  "@type" : "BlogPosting",
  "author" : {
    "@type" : "Person",
    "name" : "Kristian Gullhav",
    "url" : "https://www.rtek.no/fagartikler/author/kristian-gullhav"
  },
  "dateModified" : "2026-10-02T19:31:08.011Z",
  "datePublished" : "2026-10-02T19:31:08.000Z",
  "headline" : "Miljøbelastning ved reparasjon av tette anboringsklammer",
  "image" : [ "https://www.rtek.no/hubfs/AI-Generated%20Media/Images/EcoFriendly%20Water%20Pipe.png" ],
  "mainEntityOfPage" : {
    "@id" : "https://www.rtek.no/fagartikler/miljøbelastning-ved-reparasjon-av-tette-anboringsklammer-2",
    "@type" : "WebPage"
  },
  "publisher" : {
    "@type" : "Organization",
    "logo" : {
      "@type" : "ImageObject",
      "url" : "https://www.rtek.no/hubfs/logo-r%C3%B8rteknikk-farge-full-stor.jpg"
    }
  }
}
```

```json
{
  "@context" : "https://schema.org",
  "@id" : "https://www.rtek.no/#organisasjon",
  "@type" : "Plumber",
  "address" : {
    "@type" : "PostalAddress",
    "addressCountry" : "NO",
    "addressLocality" : "Nesbru",
    "addressRegion" : "Akershus",
    "postalCode" : "1394",
    "streetAddress" : "Fekjan 80"
  },
  "areaServed" : [ {
    "@type" : "City",
    "name" : "Asker"
  }, {
    "@type" : "City",
    "name" : "Bærum"
  }, {
    "@type" : "City",
    "name" : "Oslo"
  }, {
    "@type" : "City",
    "name" : "Drammen"
  }, {
    "@type" : "AdministrativeArea",
    "name" : "Akershus"
  }, {
    "@type" : "AdministrativeArea",
    "name" : "Buskerud"
  }, {
    "@type" : "AdministrativeArea",
    "name" : "Østfold"
  }, {
    "@type" : "AdministrativeArea",
    "name" : "Vestfold"
  }, {
    "@type" : "AdministrativeArea",
    "name" : "Telemark"
  }, {
    "@type" : "AdministrativeArea",
    "name" : "Hordaland"
  } ],
  "description" : "Norsk Rørteknikk AS utviklet fjernrens av gjengrodde anboringsklammer og stikkledninger, en metode som gjenoppretter vannmengden uten graving.",
  "email" : "post@rtek.no",
  "foundingDate" : "2010",
  "geo" : {
    "@type" : "GeoCoordinates",
    "latitude" : "59.856811",
    "longitude" : "10.492911"
  },
  "image" : "https://www.rtek.no/hs-fs/hubfs/logo-r%C3%B8rteknikk-farge-full-stor.jpg",
  "logo" : "https://www.rtek.no/hs-fs/hubfs/logo-r%C3%B8rteknikk-farge-full-stor.jpg",
  "name" : "Norsk Rørteknikk AS",
  "sameAs" : [ "https://www.facebook.com/norskrorteknikk", "https://www.instagram.com/norskrorteknikk/", "https://www.linkedin.com/company/14021517" ],
  "telephone" : "+4767222120",
  "url" : "https://www.rtek.no/"
}
```