Dårlig vanntrykk i dusjen er sjelden et trykkproblem. Som regel er det et mengdeproblem. Det er verdt å vite før du kjøper utstyr, for en trykkøkningspumpe og en trykktank løser to helt forskjellige ting – og velger du feil, sitter du igjen med samme dusj og en regning i tillegg.
En pumpe tilfører energi. Den hever trykket så lenge den går, og løser lavt trykk som varer.
En trykktank lagrer energi. Den leverer et begrenset volum vann og blir tom. Den kan aldri gi høyere trykk enn det som ble presset inn i den.
De løser derfor to helt ulike problemer. En tank hjelper ikke mot vedvarende lavt trykk, og en pumpe alene er ofte feil medisin hvis problemet egentlig er for tynn tilførselsledning.
Statisk trykk er trykket når ingenting renner. Dynamisk trykk er trykket mens du tapper. Forskjellen mellom dem er trykktapet i rør, ventiler, filter og koblinger – og det tapet vokser kraftig med vannmengden.
Har du 3 bar statisk, men dusjen blir svak så snart noen andre tapper vann, er ikke trykket problemet. Da er tilførselen for trang. Denne forskjellen avgjør hvilken løsning som faktisk virker.
En membrantank – ofte kalt hydroforkar – er en lukket beholder delt i to av en gummimembran. På den ene siden står vann, på den andre en luftpute under forladningstrykk.
Bare en del av tankvolumet er tilgjengelig. Med forladning lik innkoblingstrykket:
Nyttevolum = tankvolum × ( 1 − startrykkabs / stopptrykkabs )
| Tankvolum | Nyttevolum ved 2 → 4 bar | Rekker til dusj (12 l/min) |
|---|---|---|
| 24 liter | ca. 10 liter | under 1 minutt |
| 60 liter | ca. 24 liter | ca. 2 minutter |
| 100 liter | ca. 40 liter | ca. 3 minutter |
| 200 liter | ca. 80 liter | ca. 7 minutter |
Det er poenget med en tank: den dekker korte topper. Den løser ikke lavt trykk som varer, og den kan ikke gi mer trykk enn nettet allerede leverer.
Tankens to virkelige jobber
En trykkøkningspumpe er en sentrifugalpumpe som står på inntaksledningen og tilfører energi til vannet. Den har en sugeside mot fellesledningen og en trykkside mot huset, og løfter trykket med typisk 1–3 bar.
Den styres på én av to måter:
Den viktigste begrensningen
Pumpa lager ikke mer vann. Den kan bare flytte det tilførselen klarer å levere. Er ledningen inn for tynn eller for lang, trekker pumpa sugetrykket ned mot null, lavtrykksvakten kobler ut, og du sitter igjen med samme problem – bare med en pumpe i tillegg. Deler du ledning med naboer, tar pumpa dessuten trykket fra dem mens den går.
| Situasjon | Bare trykktank | Bare pumpe | Pumpe + tank |
|---|---|---|---|
| Lavt trykk fra nettet (huset ligger høyt) | Nei | Ja | Ja |
| Trykket faller bare i korte topper | Ja | Ja | Ja |
| Lang eller tynn tilførselsledning, dårlig hele tiden | Nei | Delvis | Ja |
| Du deler stikkledning med naboer | Nøytral | Problematisk | Anbefalt |
| Pumpa starter og stopper hele tiden | Ja | Nei | Ja |
| Trykkstøt og bankelyder i rørene | Ja | Nei | Ja |
Når flere husstander deler tilførsel, er pumpe med tank – helst med brutt vannspeil – den løsningen som gir best resultat uten å gå ut over naboene:
Ulempen er plass, pris og at tanken må holdes ren og kjølig.
To enkle målinger avgjør hvilken løsning du trenger. Skru et manometer på utekranen:
| Det du måler | Det betyr | Riktig tiltak |
|---|---|---|
| Lavt statisk trykk (under ca. 2 bar) | For lite trykk fra nettet | Trykkøkningspumpe |
| Godt statisk trykk, stort fall ved lite uttak | Friksjon i tilførselen – tett anboring, for tynt eller for langt rør | Større ledning, eventuelt pumpe med tank |
| Godt trykk, faller bare i korte topper | Samtidighet | Trykktank |
| Plutselig forverring | Noe struper: filter, ventil eller anboring | Finn og utbedre – ikke kjøp pumpe |