Tett anboringsklammer?

De fleste som har dårlig vanntrykk i huset leter etter feilen inne hos seg selv. Nye kraner, ny dusj, kanskje en trykkøkningspumpe. Så viser det seg at problemet ligger under gata, i en rørdel de aldri har hørt om.

Hva er et anboringsklammer?

Anboringsklammeret er koblingspunktet mellom den kommunale hovedvannledningen og din private stikkledning. Det er en klammer som klemmes rundt hovedledningen, med et hull boret gjennom, og en avstengbar ventil ut mot din eiendom.

Selve klammeret ligger som regel under kommunal vei, én til tre meter under asfalten. Ventilen der ute – den utvendige stoppekrana – er ofte det eneste du ser av installasjonen.

Det viktigste å vite: anboringsklammeret er ditt ansvar, selv om det sitter på kommunens ledning og under kommunens vei. Kommunen eier hovedledningen. Alt fra og med påkoblingen er huseierens.

Hvorfor gror det igjen?

Åpningen inn i et anboringsklammer er liten fra starten av. Over årene bygger det seg opp belegg på innsiden:

• Rust og jernoksid fra klammeret selv, eller fra en hovedledning i støpejern
• Kalk fra vannet
• Mangan og humus – vanlig i store deler av Norge, og det legger seg som et seigt, mørkt belegg
• Slam og partikler som samler seg i sonen der vannhastigheten er lav

Belegget vokser innover. Når åpningen halveres, faller vannmengden til langt under halvparten – strømningsmotstanden øker raskere enn diameteren krymper. Derfor merker mange ingenting på tjue år, og så blir det plutselig ille i løpet av et par sesonger.

Er det mitt anboringsklammer som er problemet?

Det peker mot anboringen hvis:

• Vannmengden har blitt gradvis dårligere over år, ikke plutselig
• Det gjelder hele boligen, ikke bare ett tappested
• Det blir tydelig dårlig når to tappesteder brukes samtidig – dusj og oppvaskmaskin
• Naboer med samme byggeår har opplevd det samme
• Huset er bygget før ca. 1990, eller stikkledningen aldri er skiftet

Det peker bort fra anboringen hvis problemet kom brått. Da er en vannlekkasje på stikkledningen, en defekt reduksjonsventil eller en delvis stengt kran mer sannsynlig. Vi har skrevet mer om de andre årsakene i artikkelen Hvorfor har jeg dårlig vanntrykk?

Hvordan måler du det?

Sett en bøtte med kjent volum under en full åpen kran uten sil, og ta tiden. Ti liter på tjue sekunder er 30 liter i minuttet. En normal enebolig bør ha godt over 30 liter i minuttet inn til huset.

Boliger som kommer til oss med gjengrodd anboring ligger typisk på 7–15 liter i minuttet. Etter rensing ligger de som regel på 100–280 liter i minuttet.

Hva gjør man med det?

Den tradisjonelle løsningen var å grave. Det betyr gravemelding, oppgraving i kommunal vei, masseutskifting, asfaltering og trafikkavvikling – ofte over 150 000 kroner før selve rørarbeidet er regnet med.

Alternativet er fjernrens: vi går inn i røret innenfra, fra husets eget vanninntak, og renser klammeret på plass. Ingen graving, og jobben tar normalt to til fire timer.

Norsk Rørteknikk utviklet metoden fra 2011, og vi lager fortsatt verktøyene i vårt eget verksted på Fekjan i Asker.

Vi starter alltid med en forkontroll

Ikke alle installasjoner egner seg for fjernrens. Derfor gjør vi en forkontroll først: vi måler vannmengde og trykk, henter kommunale kart, finner den utvendige stoppekrana, sjekker rørmateriale og lengde på stikkledningen. Du får en skriftlig rapport med anbefalt løsning og pristilbud før du bestemmer deg.

Er svaret at fjernrens ikke løser problemet ditt, sier vi det.

Lurer du på om dette gjelder deg?

Les mer om metoden på Dårlig vanntrykk – fjernrens uten graving, eller ring oss på 67 22 21 20 for en uforpliktende prat.

Bestill forkontroll